En kveld i oktober 2014 kom frøkna hjem med sin første prøvelapp på lånte pinner. Når masker slo seg vrang og alt ble bare tull, måtte jeg hente frem det lille jeg kunne for å hjelpe henne. Det gav så mersmak, at jeg fant frem mitt eget rosa garn og satte i gang.
En lang rosa remse, med mange vriene og vrange masker som skulle temmes. Målet var å lage et enkelt pannebånd til frøkna.
Frøkna selv ga opp strikkngen da hun så at mor fikk det til litt bedre enn henne. Men jeg regner med at hun en dag vil prøve seg igjen. Kanskje jeg kan klare å inspirere henne, slik hun inspirerte meg.
Nå forsvant dette pannebåndet på skolen, kort tid etter hun hadde tatt det i bruk. Stort savnet, men ikke glemt. Kan hende det blir et nytt pannebånd strikket til fineste frøkna en gang til våren.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar